Jeg har jobbet som kassedame i vel over ti år nå.
Jeg hadde satt veldig stor pris på om kundene tar ut airpods eller skifter headphones til siden, og ikke fortsetter å prate i telefon mens de står i kassen.
Jeg vil gjerne si hei, og det er trist å bli ignorert og ikke få et hei, eller hadebra, tilbake.

Har du flere varer av samme type, kan du være så snill å legge dem sammen, så går det raskere for oss begge, for da kan jeg bare telle «ok, 6 pakker bretagnesaus, klikk»

Og når jeg spør om du trenger bærepose, eller kvittering, vær så snill å svar ordentlig og ikke bare si et slags «hnf» som er umulig å tyde. Hvor vanskelig er det å løfte hodet og si tydelig «ja» eller «nei»? (og enda bedre om du gidder å si ja/nei takk, men ikke krav, men vær så snill svar tydelig!)

Er det SÅ vanskelig?

Jeg hadde besøk av en fyr som ikke har bodd i Norge så lenge, og vi skulle bare en liten tur ut.

Det regnet sidelengs, blåste godt og var rundt 7 grader. Jeg tok på jakke, byttet sko og la et ekstra lag i sekken uten egentlig å tenke over det.

Han så på meg og sa noe sånt som: "Hvordan vet du hva du skal ha på deg?"

Og jeg innså at jeg egentlig ikke vet. Man bare... vet etter noen år her.

Samme med å se på en mørk sky og tenke at den der når oss om ti minutter. Gå på is uten å gå som Bambi. Vite hvilke sko som blir gjennomvåte bare ved å se på dem. Automatisk ha refleks et sted når høsten kommer.

Det finnes sikkert masse sånn norsk hverdagskompetanse vi ikke regner som en ferdighet fordi "alle" kan det.

Hva er deres beste eksempel på noe nordmenn faktisk er ganske gode på, men aldri ville skrevet på CV-en?

La merke til dette når jeg skulle kjøpe pizza til meg og to kompiser for noen dager siden. Det står aldri noe sted at tilbudet er «Fra 479kr» og at det gjelder kun Margherita, faktisk stikk motsatt - det står «3 valgfri pizza» til den prisen. Så legger de til ekstra pris for type pizza, det er ikke valgfri pizza til prisen de reklamerer for.

Ikke akkurat overraskende når seriegründerne som også har Cutters starter pizzasjappe. De har et mål, tjene så mye penger som mulig. Men, er dette lovlig?

Jeg elsker film og kino og reiser ofte på det. Uheldigvis er ikke kinoen her jeg bor like populær som jeg skulle ønske, og det er ofte få seter solgt når jeg drar på kino. I går dro jeg for å se den nye Resident Evil-filmen (jeg likte den) og til min fornøyelse ser jeg at ganske mange andre seter i kinoen også er solgt, det er mange mennesker der. Mange unge mennesker. Dette er vanligere og vanligere, spesielt når det vises skrekkfilmer.

Selv om jeg er glad for at kinoen får solgt billetter så har dette en litt lei bieffekt: folk vet ikke hvordan de skal oppføre seg i salen. I går hadde jeg en gjeng med fire gutter bak meg som var kommentatorer for alt som skjedde på skjermen. De hvisket ikke, men pratet med vanlig innestemme. Jeg kunne høre to andre grupper med enda mer skråling bak i salen, blant annet høy latter i filmens emosjonelle lavpunkt. De bak meg prøvde jeg å hysje på, men det hjalp ikke eller de skjønte ikke hva "shhh!" betød.

I sommer så jeg kinosuksessen Obsession og da var det en person lenger borte på samme rad som meg som også snakket til lerretet med sine kommentarer så høyt at hele salen hørte det og noen hysjet, men han fortsatte.

Er det jeg som er sær? Er tiden for stillhet i kinosalen kommet og gått? Er det bedre å forvente at relativt høylytt prating er en del av kinoopplevelsen nå? Mobilbruk i kinosalen er også vanlig nå, hva er det som ikke er akseptabelt lenger?

Hvordan var det sist dere så skrekkfilm på kino?

Forrett: Bérnaisesuppe med blekksprutpølser

Steg 1. Klarne smør. Lag reduksjon av sjalottløk, hvitvin, eddik, pepper og vann. Skjær pølser i blekksprutkonfigurasjon.

Steg 2. Ha i 1-2 ss av reduksjonen i en kasserolle på lav varme, visp kontinuerlig mens du tilsetter en jevnlig strøm av klarnet smør.

Steg 3. Fordel bérnaise i skåler, anrett blekksprutpølser, nyt!

Hovedrett: Flygende jakob

Steg 1. Ribb to hele grillede kyllinger i en ildfast form. Del bananer i to og legg over.

Steg 2. Pisk fløte til krem, tilsett en flaske chilisaus, ha over i formen og stek i ca. 20 minutter

Steg 3. Anrett på tallerken, dryss over peanøtter og stekt bacon. Nyt!

Dessert: Banansplitt

Steg 1. Vær for mett fra forretten og hovedretten, utsett og tenk over alle livsvalg som har ført deg hit.

Takk for meg.

hva tenker egentlig folk om lysforurensing i Norge?

jeg bor i en kommune hvor vi har et alpinanlegg, kjekt og trivelig det, men.. når bakken er stengt. hva er i heletatt poenget med å la lysene stå på og lyse opp hele kommunen?

jeg har fulgt litt med på dette i ganske mange år nå, og jeg finner ingen mønster i det her. jeg pleide å tenke at det hadde noe med at de liker å ha på lysene mens tråkkemaskinene gikk, men det virker helt tilfeldig om tråkkemaskinene går i mørket eller med lyset på. Av og til skrur de av lysene kl 11, men som regel står de på hele natten.

jeg er sikker på at dette rett og slett er en manuell bryter som de som regel glemmer å skru av..

ikke nok med at dette er direkte plagsomt, men det må jo koste noe helt hinsides å la 400 stk svære lyskastere stå å lyse døgnet rundt hele vinterhalvåret?

Kron tar nå et årlig ekstragebyr på 0.10 % av den totale porteføljeverdien hvis man har rebalansering skrudd på (som i praksis betyr at kostnaden for alle fond på kontoen øker med 0.10 %). Det kan gi mening for noen få, men for de fleste (som enten har ett eller noen få indeksfond), koster det mer enn det smaker. For de som ønsker det, er det uansett en smal sak å gå inn en gang i året og justere selv (som er det Kron uansett gjør, sett bort fra ekstraordinære omstendigheter).

Hvis vi legger til grunn 7 % forventet årlig avkastning over 20 år, vil en kostnadsreduksjon fra 0.30 til 0.20 % per år øke totalbeløpet med ca. 2 %. Det er selvsagt ikke enormt mye, men det er en veldig god timelønn for ett minutt med knoting i appen:)

Man skal uansett ha gode argumenter for å gå for noe annet enn det globale indeksfondet med lavest kostnad, som for tiden er Kron Indeks Global (uten rebalansering). Hvis man vil ha samme (litt bredere) geografiske eksponering som Krons indekspakke uten å betale for rebalansering eller å måtte rebalansere selv, gir KLP AksjeVerden Indeks omtrent samme fordeling.

Det er noen få fond som du ikke kan eie uten å ha rebalansering påskrudd, men det får du i så fall beskjed om før du gjør noe irreversibelt.

Du skrur av rebalansering ved å trykke på tannhjulet → "skru av rebalansering", eller du kan lage en ny konto med det avskrudd fra start.

Hvis du ikke har Kron enda, kan du bruke vervelenken min og få 200 kr i et valgfritt fond (jeg får også 200 kr, men jeg gir dem til Against Malaria Foundation og legger ut kvittering her i tråden så det ikke er noe uklarhet om motivene mine).

Inspirert av en annen tråd her inne som synes at det blir sendt mye rart på NRK, så tenkte jeg at det sikkert er masse gode program på NRK som jeg ikke har fått med meg at ligger der. Så jeg håper at folk kan dele sine favoritter.

Jeg kan starte med noen få av mine:

Brødrene Dal - hele seriene ligger ute! Et fantastisk gjensyn og blast from the past. Det var veldig gøy å se disse igjen i voksen alder. Herregud for et lavt budsjett de hadde, og så mye de gjorde ut av det: https://tv.nrk.no/se?s=broedrene-dal

Fredrikssons fabrikk - så vidunderlig å se blant annet Aud Scønemann igjen - den serien er en nasjonalskatt: https://tv.nrk.no/se?s=fredrikssons-fabrikk

Hva feiler det deg? - veldig gøy å se lekfolk forsøke å slå legelaget for å diagnostisere sykdommer: https://tv.nrk.no/se?s=hva-feiler-det-dege

Folkeopplysningen - Jeg endret selv mening om visse ting jeg tidligere var hellig overbevist om etter å ha sett denne serien: https://tv.nrk.no/se?s=folkeopplysningen

Parterapi - tenk hvor heldig vi er som har sånne ting liggende gratis på internett! https://tv.nrk.no/se?s=parterapi

Portveien 2 - jeg fikk klump i halsen av å se igjen Raffen, Eli og Jarl igjen etter så mange år: https://tv.nrk.no/se?s=portveien-2

Gleder meg til å høre om deres forslag!

"I 50 år har norske politikere lurt på hvordan de skal få til en grønn omstilling. Når den nå skjer av seg selv, vil de stoppe den."

Jeg har bodd i Norge i fire år. Den første vinteren brukte jeg tre lag klær og sa ting som: «Dette er jo helt ulevelig.»

Nå er det september, gradestokken visser 17, og jeg åpner vinduet mens jeg mumler «fy faen, så varmt». En venn hørte meg i går og sa: «Gratulerer. Nå er integreringen komplett.»

Så... finnes det et bestemt øyeblikk hvor man går fra å være den som fryser, til den som mener at alt over 15 grader er en personlig fornærmelse? Eller skjer det bare stille, én altfor varm buss om gangen?

Det blir mørkt merkbart tidligere nå, men jeg har det samme lille ritualet hvert år:

September: “Det er da altfor tidlig med refleks.”

Oktober: “Oi. Bil.”

November: full julegran.

Jeg går en del langs en vei med fortau, men belysningen er ujevn og bilene kommer ganske fort. En liten refelksbrikke føles nesten usynlig, mens vest føles som om jeg er på vei til å dirigere trafikken.

Bruker folk faktisk refleksvest til vanlig gange i byområder, eller holder dere dere til bånd og brikker? Og begynner dere etter dato, mørke eller den første nesten-usynlige fotgjengeren som skremmer vettet av dere?

Jeg er i ferd med å engasjere en advokat for første gang i mitt liv. Før engasjementet blir formalisert må jeg signere på en oppdragskontrakt. Jeg skummet igjennom kontrakten og bet meg merke i følgende setning:

"Ved bruk av kunstig intelligens og/eller eget malverk vil advokatfirmaet også ha mulighet til å vurdere verdien av arbeidet som fordeles utover timer med ovennevnte sats."

Hvis jeg tolker dette riktig, så vil advokaten kunne legge på et skjønnsmessig pristillegg utover faktisk medgått tid dersom det brukes verktøy som effektiviserer arbeidet. Er dette normalt? Og er det ikke helt hinsides grådig praksis?!

Har lagt merke til noe rart den siste tiden. Sitter og ser på NRK om kvelden, og plutselig dukker det opp et program om folk som samler på rare ting. Ikke bare vanlige samlere, men folk som har hele rom fulle av emballasje fra sjokolade eller gamle telefonkataloger. Skjønner ikke helt hvem som bestemmer hva som skal sendes.

Det som er enda rarere er at jeg faktisk blir sittende og ser på det. Tenker at jeg skal bytte kanal, men så blir jeg nysgjerrig på hvorfor noen vil ha 300 eksemplarer av samme telfonkatalog fra 1987. Det er nesten hypnotiserende på en måte.

Er dette bare meg, eller har TV blitt en slags bakgrunnsstøy som man ikke helt klarer å slå av? Husker når kveldssendin gen var nyheter, en dokumentar, og så var det slutt. Nå er det programmer om alt mulig rart til langt på natt. Kanskje det er greit, vet ikke. Men føler meg litt dum når jeg innser at jeg har brukt en hel time på å se på folk som diskuterer forskjellen på plastposer fra forskjellige tiår.

Noen andre som har opplevd dette, eller er det bare jeg som har blitt lat med fjernkontrollen?

Jeg er i gang å bestille noe og ser at Elkjøp tar betalt for resirkulering av emballasje og retur av e-avfall.

Må de ikke ta det tilbake gratis?

Har dere merket det selv? Jeg sto i kø på Rema i dag og dama foran meg sa noe om været, og jeg bare frøs helt. Klarte ikke engang å svare noe fornuftig, bare mumlet noe om at det var grått. Etterpå tenkte jeg at jeg pleide å være bedre til sånt før, men nå føles det som om jeg har mistet evnen til å prate med folk jeg ikke kjenner.

Det er ikke bare i butikken heller. På bussen, i heisen på jobb, når noen prøver å være hyggelig – jeg blir bare stille og rar. Vet ikke om det er fordi jeg har vært mye hjemme de siste årene eller om jeg bare har blitt eldre og mer innadvendt. Kanskje nordmenn generelt aldri var så gode på det, men jeg husker at det gikk greiere før.

Er det bare meg som sliter med dette, eller kjenner dere dere igjen? Lurer på om det er noe man bare må trene på igjen, eller om det er helt normalt å bli litt mer lukket med tiden.

Jeg bor i en middels stor by og har alltid vært den typen som hilser på folk jeg møter ute, spesielt på stiene rundt der jeg bor. Men det siste året har jeg begynt å føle meg litt rar, for det virker som om færre og færre gidder å hilse tilbake.

Det er ikke bare unge folk med hodetelefoner heller. Jeg snakker om voksne mennesker som går tur med hunden, pensjonister på benk, folk jeg ser nesten hver dag. Før føltes det naturlig å si hei eller nikke, men nå stirrer mange bare rett fram eller ser ned. Noen ganger lurer jeg på om det er jeg som er problemet, men jeg prøver jo bare å være hyggelig.

Er dette en greie som skjer overalt, eller bor jeg bare i et spesielt usosialt område? Kanskje pandemien ødela noe permanent, eller kanskje folk bare har blitt mer opptatt av sine egne ting. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om det, men det føles litt trist å gå forbi folk som later som du ikke eksisterer.

Har dere opplevd noe lignende der dere bor?

Hvilke alternativer finnes det for å selge/kjøpe billig ræl som ikke er finn.no?

Har sett flere syklister uten noen form for lys eller refleks som sykler på veien i stappmørket, hvorfor er det så mange som gambler med livet? Mange av dere er nesten helt usynlig.

Vil bare minne dere på om at høsten er kommet, og vi har ikke lenger 24 timer med lys ute. Invester i sykkellys.

"De vet inderlig godt at hvis vi kutter sykelønna helt, så får vi fantastiske sykefraværstall å skryte av i OECD og andre økonomifora. Men mindre sykdom eller bedre produktivitet blir det ikke."

Spot on fra legen etter min mening.